Siden mamma var fra nære Moskva-området, var en togtur til Moskva alltid en hyggelig reise for henne. Selvfølgelig tok hun meg med. Jeg husker ennå hvordan de koblet et damplokomotiv til toget! Å, den tiden! Om kvelden gikk vi på toget, og om morgenen nærmet vi oss Moskva. Og når jeg så MGU-bygningen, ventet jeg allerede spent på møtet med bestefar. Mager, senete, skallet (han barberte hodet med en tysk krigstrofé-barberkniv). Han sa «farlig». Svært skarp! Og før hver barbering «strøk» han den på et bredt militært lærbelte. Av skjorter anerkjente han mørke sateng-kosovorotkaer, svart sixpence eller usjanka, vattert jakke. Vatterte jakker er visst et sovjetisk funn. En svært nødvendig ting. ...

Pappa kom fra tjenesten svært sent. Jeg sovnet sjelden før han kom. Jeg ventet på ham… derfra kommer «uglene». Fra barndommen! Jeg var en typisk ugle. Mamma holdt ikke ut — hun la seg før meg. Saken er at jeg ikke gikk i barnehage, så jeg hadde fri rytme. Jeg klarte ikke å «trives». Om morgenen tok mamma meg dit, stivstivket og strøket, og om kvelden hentet hun meg med feber. ...

I offisersbrakka vår var det to innganger. I hver inngang bodde fem familier. Hver familie hadde ett rom, uavhengig av familiens størrelse. Det var en lang felleskorridor; langs korridorveggen sto (her klarer jeg knapt å holde meg for å le!) ja, hva kunne det stå der? Ved døren til rommet vårt sto et trebord, sikkert slått sammen av noen, en gammel krakk, og i enden, langs den andre veggen, var det en liten nisje der mamma satte det grønne fettet med svarte prikker. ...

Nå er det tid for å fortelle om pappa mi. Aleksandr Mikhailovitsj giftet seg sent og brått, i en alder av 35. Jeg tror han forelsket seg i mamma med en gang, ved første blikk. Og han var klar, moralsk og materielt. Offiser, kaptein. På den tiden hadde offiserer god lønn. Bare det hadde vært noe å bruke den på! Han ble innkalt til hæren allerede før krigen, tjenestegjorde i Det fjerne østen, deltok i krigen mot Japan. Etter krigen kjøpte han hus i Blagovesjtsjensk og flyttet dit den eldste søsteren med niesen, fra en landsby i Smolensk-området (der var alt ødelagt under krigen). Og så drev den eldste søsteren husholdningen. Og plutselig kom pappa min med en kone… ...

Dette ordtaket hørte jeg første gang nettopp fra mamma. Nå kaller jeg denne delen av fortellingen min — på norsk — en episode. En episode på tretti år… En gang kom det noen til bestemor mi, som bodde i Moskva-området, og fortalte at en kollega av mannen hennes fra Blagovesjtsjensk var på besøk hos dem og kunne ta med en pakke til mamma. Og dette fortalte bestemor meg da jeg allerede var voksen. Hun pakket en liten pakke og avtalte at hun skulle kjøre den fram til toget som denne militærmannen skulle reise med. ...

Nå tenkte jeg at jeg ville begynne mammas reiser med fly — men nei! Mammas første reiser var korte, men tunge. Hun ble født i nære Moskva-området, på et sted som i dag er kjent for mange, i tettstedet Bolsjevo. Og selvfølgelig gikk de første reisene hennes til Moskva, til teateret. Det skjedde sjelden, men det var svært festlig. Og så begynte krigen….. Og mammas barndom var over. Hun var 14 år; faren gikk til fronten som frivillig. Sergej Sergejevitsj Dorofejev var 40 år. Først ganske nylig tenkte jeg over alderen til bestefaren min, som gikk gjennom hele krigen — virkelig gikk gjennom den, og i sangen sang de «vi krabbet gjennom hele Europa på magen». Han likte ikke å fortelle om krigen. ...