Jeg hadde tenkt å skrive siden i går, men kunne ikke finne på en tittel. I går så jeg et lifehack om hvordan man raskt knytter et herreslips. Kort sagt «med en lett håndbevegelse» får vi en vakker knute! For norske forhold er herreslips til et svært, svært særskilt tilfelle. Norske menn «gidder ikke» detaljer. Og gudskjelov! Men fra barndommen husker jeg et stort krangel mellom foreldrene mine på grunn av denne slipsen. Jeg har skrevet mye om mammaen min. Hun sydde vidunderlig og hadde alltid vakre kjoler «til å gå ut». Jeg husker meg selv som en liten jente, omtrent fem. Mamma og pappa gjør seg klare til teatret. Jeg ser på mamma: hun har en kjole i øm lilla farge av naturlig silke, sjal-krage festet med en enorm vakker perlemorsknapp, pumps med beskjeden spikerhæl (pappa var en undersetsig mann, derfor prøvde mamma å gå med moderat hæl for ikke å rage over ham; i de tidene var det ikke skikk å være høyere enn mannen). ...

Av og til undrer jeg meg. I går, for eksempel, ser jeg nyheter på NRK (den statlige norske TV-kanalen). Jeg ser oppmerksomt, for å forstå norsk (jeg har slikt aldersrelatert). De viser en tilsynelatende anstendig nordmann som på et vis har brutt loven. Kort sagt skal han etter rettsavgjørelse sitte i fengsel, sone straffen. Men det er ingen plasser. Han må vente …. tre år! Jeg tenker: «noe skjønte jeg ikke.» Jeg spør mannen: «Hvor skal han vente? På fri fot? Det vil si fortsette å leve og arbeide, slik? Og vente til de ‘setter ham inn’ 🧐 Kort sagt, alle plassene er opptatt! Jeg husker at de tidligere leide plasser i Nederland. Tydeligvis er det blitt dyrt å sende lovbrytere utenlands. ...

Først ville jeg skrive «hvordan velge instruktør?», og så tenkte jeg «Hvem skal man velge blant? Den de tilbyr på kursene, det blir det!» Det viser seg at ordtaket «naboer og slektninger velger man ikke» kan utfylles … og kjøreinstruktører. Jeg får inntrykk av at når man begynner praksis i kjøring, tenker ingen på hva vi betaler penger for, og i Norge er dette overhodet «i det store», 1,5 time kjøring offisielt på kursene koster 140 euro. ...

I del 3 skrev jeg allerede om trafikkskiltene som var i testen min. Navnet på denne gruppen skilt er FARESKILT. Jeg oversetter ordrett, så det skal være lettere å huske på norsk. Prøv å legge merke til dem der dere bor og ferdes. Neste gruppe skilt er VIKEPLIKT- og forkjørsskilt. Vike — vike, plikt — plikt, forkjør — hoved, forkjørsrett på veien, skilt — skilt. Skilt STOP 204. En rød sekskant. I de russiske reglene er det svært tydelig merket: Kjøring uten stans er forbudt. Stanse helt før kjøring inn på kryssende veg. Skiltet kan være med stopplinje og uten stopplinje. Hvis den ikke er der, så nær den kryssende veg som mulig. Så hvis dere kjører med kursinstruktør, ikke vær sjenert for å spørre ham, når dere kjører frem til STOP-skiltet, om dere har stanset på riktig sted. Det blir slik: dere kjører frem til krysset, og foran dere er det flere biler. Og når det blir deres tur til stopplinjen, og hvis den ikke er der, blir det «nærmere skiltet og krysset» og… vi stanser. ...

Jeg har inspirasjon til å sette meg inn i tunneler. På eksamen er det alltid et spørsmål om tunneler. Jeg råder dere, når dere sitter som passasjer i transport, til å legge merke til tunnelene. 1. Hva setter de opp foran innkjøringen i tunnelen? Dette er stolper med svart-hvite striper på skrå 914 Tunnelmarkering og 916 Avstandsmarkering i tunnel. Skiltet markerer avstand til tunnelåpningen. Se nøye på dem og husk! Når disse skiltene dukker opp på eksamen, kan det oppstå en merkelig følelse med spørsmålet: «og hvor har jeg sett dem?» ...

Jeg advarer, det blir ingen bilder! Dere må selv åpne Tillegget i læreboken og se gjennom bildene. FARESKILT. Fare — fare, Skilt — skilt. I den russiske oversettelsen kalles de ADVARSELSSKILT. En trekant med rød kant og inni et bilde på hvit bakgrunn. Skilt 146 Dyr — skillet varsler at dyr ofte ferdes over eller langs vegen. Det er 5 slike skilt i Norge. Jeg fikk 146.1 på eksamen — i trekanten er det tegnet en elg. Kort sagt «Elgen husker jeg, men spørsmålet husker jeg ikke!» Jeg kan forsikre dere, formuleringen av spørsmålene er ikke komplisert, den skiller seg fra de innviklede «spørsmålene som dere får i datatester ved selvstendig forberedelse.» Så nå må dere huske på norsk: «skiltet varsler at dyr ofte ferdes over eller langs veien.» Hvis dere husker denne setningen og kjenner oversettelsen til morsmålet, kan dere på eksamen forstå spørsmålet som blir stilt. Og for å huske må dere lese (dere kan høyt, høyt og med innlevelse 😃 inntil 7 ganger! Neste skilt — 149 kø. Jeg gir en beskrivelse: en trekant med rød kant, og inni står små biler tett inntil hverandre. Hva kan man si? Sittende bak rattet, hvordan vil dere oppføre dere når dere ser dette skiltet? Jeg tror dere allerede må være oppmerksomme, senke farten og kjøre pent inn, «stille dere i kø.» Jeg har nå funnet i notatene mine hvordan det «riktige svaret i testen på dette skiltet» kan lyde: «FARE for kø.» ...

«Føtter, bremser, sikkerhetsbelter og i det hele tatt, Hva betyr det å kjøre bil? (Hva er bilkjøring?) I første del fastslo vi i hvilke punkter vi holder rattet; nå tar vi «føttene i hendene», det vil si vi ser ned og finner 3 pedaler og forstår at vi sitter i en bil med manuelt gir. Og det betyr at dine to føtter (venstre fot og høyre fot) kommer til å ta aktiv del i kjøreprosessen. Venstre fot har sine fordeler — den «trykker» bare på clutchen (koplingspedalen trykkes inn). Som instruktørene våre sier, «trykk clutchen i gulvet». Bremsepedalen ligger i midten, og gasspedalen til høyre. Og så går det på høyre fot en belastning på hele 2 pedaler, som man IKKE må forveksle! ...

«Mine tanker, mine ganger….» som i sangen. Selvfølgelig blir det ikke noe stramt fremlegg av stoffet hos meg, men jeg har stor lyst til å dele det jeg selv allerede har gått gjennom i Norge, etter å ha fått de etterlengtede førerkortene i klasse B. Beste variant er å begynne å studere teori og praksis samtidig og på norsk. I Norge kan ledsager være en person som har fylt 25 år og har 5 års kjøreerfaring. Du må feste L-skilt bak på bilen, og etter reglene skal det også være et ekstra speil, ja, og «i livet» har ikke hver privatbil det. ...

Jeg fant statistikken, hvor stor befolkningen var i 1850 i Norge — 2 millioner 200 tusen. Og jeg skrev allerede i første del at for denne befolkningen formet det seg allerede den gang to skriftspråk!!! Og ved begynnelsen av 1900-tallet trengte språkene modernisering, derfor ble det gjennomført fire språkreformer av «bygdespråket» — landsmål, som nærmet normen til særegenhetene ved dialektene i Øst-Norge, den mest folkerike delen av landet. Med riksmål ble det også gjennomført tre reformer. Dansk rettskrivning ble erstattet av norsk. ...

Jeg satte denne tittelen i anførselstegn, fordi jeg ikke fant den opp selv. Jeg har allerede skrevet at jeg ofte bruker et stort tobindsordbok under redaksjon av Valerij Berkov. Ordboken holder jeg alltid «for hånden», eller mer presist på hyllen under salongbordet. Slik døpte jeg den underbordsordboken. Å, for en tung «murstein», men så kjær! Så i dag leste jeg en artikkel i det såkalte Tillegg 5 om en kort historie om det norske språket, og jeg falt i tanker… Jeg sitter slik hele ettertenksom og får ikke sove. Kort sagt skriver jeg et kort sammendrag av artikkelen om språket, og dere får selv trekke konklusjoner om deres eget morsmål. For hver har sitt, det mammaen talte. På norsk lyder dette svært presist som morsmål. Man kan oversette det som «mammas stemme» eller morsmål. ...