Ærlig talt, mens bestefar levde, spurte jeg aldri om utmerkelsene hans. Og ganske nylig, for noen år siden, lyktes det å få fra det militære arkivet en kopi av tildelingsarket: to medaljer For tapperhet og Fedrelandskrigens orden 2. klasse.

Jeg siterer utdraget: «25. januar 1945, i kampen om byen Els/Tyskland/, under sterk fiendtlig gevær- og maskingeværild, førte han beregningen sin fram og ødela med treffsikker ild fra mortéren sin et fiendtlig maskingevær som sto i en skyttergrav foran et enkelt hus; idet han flyttet ilden over på skyttergravene, brakte han til taushet et annet fiendtlig maskingevær som hindret framrykningen av infanteriet vårt.

I denne kampen ødela kamerat Dorofejev med beregningen sin inntil 20 fiendtlige soldater og offiserer. For dyktig ledelse av ilden fra mortéren sin og for mot er juniorsersjant Dorofejev verdig en statsutmerkelse — Fedrelandskrigens orden 2. klasse.

Sjef for det rødbannerede skytterregimentet, oberstløytnant Tverdokhlebov. 5. februar 1945.»

Dessverre er kopien uklar, og det er svært vanskelig å tyde detaljene. Det står at han to ganger var lettere såret. Jeg vet at hodepine plaget ham etter krigen. Han tok tabletter som het «Troitsjatka», det vil si at sammensetningen omfattet 3 preparater. Jeg tror det var smertestillende, karutvidende og beroligende.

Det er lett å skrive… «lettere såret», men følgene i fredstid var tunge: døvhet på ett øre, periodontitt og, som jeg allerede har nevnt, hodepine. Av krigsbytte husker jeg bare to tyske svært skarpe, «farlige», som de sa da, barberkniver.

Han var såret av en splinter i hodet, og tydeligvis vokste ikke håret, eller det vokste ujevnt, men han barberte hodet selv, uten hjelp fra andre, og sa at jeg ikke skulle kikke. Og jeg ville så gjerne kikke! Jeg husker tydelig et speilfragment som han satte på et gammelt nattbord, og et annet speil holdt han med én hånd for å se bakhodet, barbere og ikke skjære seg. Før barberingen «strøk» han knivene på et soldatbelte av lær. Og selvfølgelig brukte han kokende vann i et aluminiumskrus.

I dag spurte jeg mamma om brev fra fronten. «Ja», sier hun, «han skrev, men mor svarte aldri…» (jeg har gjengitt mammas ord ordrett). Bestefars brev er ikke bevart…