- mai, klokken 9 om morgenen. Putin holder tale; jeg synes å lytte oppmerksomt… de kapitulerte ikke, de sto imot, de seiret… og i hodet mitt bare én tanke: de oversvømte landet med blod.
Mamma husker: på Bolsjevo-skolen gikk guttene i tiende avgangsklasse 1941 til fronten… Alle omkom. Bestefar fortalte: det var svært viktig å være sterk, godt fysisk forberedt, kunne «beskytte seg under feltforhold, og det betydde — grave seg ned fort», altså skape rundt seg en «befestning» av små jordhauger med en liten sapperspade. Den som ikke klarte det, ble et direkte mål for fienden.
Jeg kan ikke unnlate å skrive på denne Dagen om faren min. Aleksandr Mikhailovitsj «hadde flaks». Han ble innkalt til Den røde hær i 1938. Utdanningen hans var ufullstendig videregående, som betydde 8 eller 9 klasser. I hæren fikk han spesialiteten optikk-tekniker, og slik tjenestegjorde han i artilleriet, var sjef for den optiske avdelingen ved reparasjonsverkstedet til 62. armé ved Den første fjernøstlige front. Han ble tildelt Fedrelandskrigens orden 2. klasse. Skjebnen var velvillig mot ham; han avsluttet krigen i Det fjerne østen og fortsatte tjenesten etter krigen.
Men de to brødrene hans — nei. I krigens første dager befant de seg midt i hendelsene ved Smolensk. Én bror ble savnet, og den andre omkom ved bombing på jernbanen under lasting av materiell.
Til min skam tenkte jeg første gang nå på pappas mor, bestemoren min Polina Vasiljevna Vukolova. Hvor mye hun måtte gjennomleve!!! Saken er at jeg aldri visste, og aldri spurte far, om bestefaren min. Først nå spurte jeg mamma om ham. Hun sa at det er mistanke om at han rømte, forsvant sporløst i 1937, da han ante faren for arrestasjon.
Bestemor mi, pappas mor Polina Vasiljevna, mistet mannen før krigen, to sønner i begynnelsen av krigen, ble igjen under okkupasjon, var formann i kolkhosen og ble dømt av fascistene til henrettelse ved henging, ble i live takket være partisaner som kom i tide. Bare noen få ord har jeg skrevet nå om de nære takket være hvem jeg lever, og det viser seg at bak disse «få» ordene ligger et tragisk liv for mer enn én generasjon av mennesker nær meg! Lys minne over Alle!