Jeg skrev en slik overskrift fordi da jeg ble tenåring, var pappa ikke lenger for meg den elskede, dyre som jeg ikke kunne vente på fra jobben, ikke sov hvis han kom sent… Alt det ble igjen i barndommen. Jeg hadde allerede en søster. På den tiden ble hun regnet som et «sent» barn. Hun ble født da mamma var 36 og pappa 45.

Før hun ble født, «forbedret» de boligforholdene. Vi flyttet inn i en separat ett-roms, bad kombinert med toalett, i fjerde etasje. Og det tyngste øyeblikket i det livet var pappas avgang på pensjon. Eller rettere sagt «de gikk ham» eller som man sier nå «de satte ham opp». Dette preget den materielle situasjonen vår, og mammas holdning til pappa, hvordan skal jeg si det mykere nå… endret seg…. ikke til det bedre. Vel, og jeg tok mammas standpunkt og «sto i de samme pretensiøse positurene som hun!» (Herre! Om dere visste, dere som leser disse linjene, hvor skamfull jeg er nå, hvor bittert, hvor sårt over den dumme oppførselen min!)

Familien var betinget delt: mamma og jeg, og den «ubevisste» fire-femårige lillesøsteren var «pappas». Pappa fortsatte å jobbe på fabrikken, hadde allerede fast arbeidstid og kunne vie fritiden til den lille datteren, som tilba ham og beskyttet ham mot våre «angrep».

Jeg husket et «opprørende tilfelle». En gang dro pappa og søsteren på tur i sentrum av Kiev. (Den gangen var Khresjtsjatyk virkelig et promenadested for kievitter og gjester.) Og de kom ikke tilbake på lenge. Vi begynte å uroe oss… (telefoner fantes jo ikke!). De kom hjem sent; pappa var full med knust neserot! Av forklaringene til den fireårige søsteren skjønte vi at han snublet da han gikk av trolleybussen og falt slik at han ikke skulle treffe henne!

Vår harme kjente ingen grenser: «hvordan våget han, full!» nesten tok livet av barnet! Mamma og jeg trakk oss tilbake på kjøkkenet og kunne ikke roe oss… Da det allerede var blitt fullstendig stille, bestemte vi at de hadde sovnet, åpner kjøkkendøren og ser… pappa sover og lillesøsteren sover ikke, sitter ved hodet hans, har trykket lommetørkleet sitt mot neseroten, og med den andre lille hånden stryker ham over hodet…

…… fortsettelse i morgen…