Vi flyttet inn i khrusjtsjobaen sommeren 1962. Det khrusjtsjoba-huset står der ennå, og jeg tror noen gamle ennå bor der. Det ligger rett overfor Æresparken i Kiev, der obelisken over Den ukjente soldat står. Den gangen var parken svært koselig, «hjemlig», og i fritiden kunne innbyggerne i huset vårt spasere i parken.
Jeg husker ett propagandastativ som sto ved en sideinngang til denne parken. Nå har de satt et lite minnesmerke der av en utmattet sulten jente… så på dette stativet var det tegnet et diagram over den planlagte veksten i velstanden til en sovjetisk familie, fra 1961–1962 og sluttende (grafisk var en familie på tre tegnet) ….. med 1980, den fullstendige oppbyggingen av det kommunistiske samfunnet!
Og hver gang jeg gikk tur i denne parken, «støtte jeg på» dette stativet og «noterte» i det barnlige hodet: Aha! Om 20 år kommer kommunismen! Og jeg skal leve i kommunismen! Hva det var, visste jeg selvfølgelig ikke. En gang spurte jeg pappa «hva betyr det?» Jeg tror jeg tok ham «på senga». Han begynte med at under kommunismen blir det ingen penger, og vi kan gå inn i en butikk og ta det vi ønsker. «Hm», tenkte jeg. «Slik? Alt og mye?» spurte jeg pappa. (da var hyllene i butikkene halvtomme) «Vel, hvorfor ‘mye’? Du kan ta det du virkelig trenger.» Selvfølgelig kom ikke kommunismen i 1980, men i stedet fødte jeg en sønn!
Fortsettelse følger…