Siden mamma sydde godt, kunne hun også kle seg godt. Men med sko og tilbehør var det alltid et problem i Sovjetunionen, men også dette «klarte» mamma å løse selv uten pappas innblanding. En gang uttrykte hun til pappa sin misnøye med at han tjente litt lite; han svarte henne slik: «hva skal jeg, gå og stjele?» Pengene skjulte han ikke, han bar lønnen hjem og gikk selvfølgelig ikke inn i våre «jentelige bekymringer». Og mamma kunne «på én gang» slenge penger på italienske sko eller en importert veske. Så prøvde hun å ikke vise ham nyanskaffelsen, så han visste mindre og sov trygt.
Jeg husker et svært morsomt tilfelle med mammas knappe kjøp. Jeg skriver og ler! En gang kom hun over importerte vesker. Hun kjøpte tre med en gang. Én husholdningsveske, to damevesker til seg og meg. Og hun brukte hele 30 rubler! Hva er 30 rubler den gangen? Det er en billett på toget Kiev–Moskva i kupévogn tur-retur.
Pappa var ennå ikke kommet fra jobben, og vi tre (søsteren var da omkring 5), på kjøkkenet, så på disse veskene og gledet oss stille. Og for ikke å gjøre pappa lei, bestemte mamma seg for å gjemme veskene i bod. Om kvelden hørte jeg hvordan søsteren stille rapporterte til pappa at mamma hadde kjøpt 3 vesker! Nå skjønner jeg at han ikke gikk mye inn i den «innkomne informasjonen». Vel, og jeg var opprørt over hennes «forræderi», sa straks til mamma at den lille hadde røpet hemmeligheten. Vi kalte henne inn på kjøkkenet og sier: «vel, hvorfor sa du det til pappa?» Og hun svarte stille «vel, han sier det jo ikke til noen!»
Fortsettelse følger..