Historien med stavene tar sin begynnelse allerede et sted i 2004. Mamma mi var på besøk hos søsteren i Danmark, og vår danske svigersønn, den vidunderlige Jakob, ga mamma en gave — han kjøpte spesielle staver til såkalt stavgang. Da mamma skulle tilbake til Kiev, sendte hun stavene som bagasje på flyplassen i København. Mamma mi behersker ikke noe fremmedspråk. Hun kan bare si «Hello». Flyet hennes var med bytte i Praha. Og jeg møtte henne på Boryspil. Hun skulle komme om dagen klokken 14.

Søsteren fulgte henne i København, ringte på mobilen at «alt er i orden», møt henne. Vel, jeg møtte…. alle hadde allerede gått gjennom, og ingen mamma. Jeg henvender meg til «Informasjon», som ikke gir informasjon! De sa vent, «kanskje passasjeren ble holdt tilbake på tollkontrollen». Jeg møtte mamma i fire timer, praktisk talt uten å gå fra møtestanden. Alle drosjesjåførene, som vanligvis møter alle «først», husket meg allerede.

Omkring klokken seks om kvelden gikk jeg igjen til informasjon og ba med tårer om at jeg hadde mistet mamma! «Informasjon» bestemte seg for å sende meg fort til andre etasje til kontoret «Tsjekkiske flyselskaper». Til andre etasje fløy jeg som en fugl, fikk nesten avslag, fordi «de stenger allerede og har slått av datamaskinene». Men jeg sa at «jeg har mistet mamma», og de slo fort på datamaskinen og sa: «Mamma Deres flyr…. Austrian Airlines fra Wien, som lander 20.30.»

Etter å ha ventet enda mer enn to timer, la jeg merke til en særlig livlighet ved møtestanden: korrespondenter, filmkameraer, fotoapparater. Med samme fly kom et hockeylag. De kom ut med vesker og trekkede køller og ble straks omringet av korrespondenter. Vel, endelig kom også mamma mi ut… med trekkede staver, som er nøyaktig like trekkede hockeykøller!

Og det oppsto en komisk situasjon for mamma da hun ventet på bagasjen på «båndet», så sine nærmende staver, grep dem, og så begynte en skapaktig sportsutøver å «ta dem fra henne», og prøvde å forklare at dette var utstyret hans. En stund «klamret» de begge seg til det samme utstyret. Sportsutøveren hadde rett, det var køllen hans. Så «klarnet» alt, og mamma fikk trygt sine staver, som hun den dag i dag går med om morgenen.

Og hun måtte fly tre fly, siden flyet fra København var forsinket, mamma ble satt over på et fly til Wien, og så var det allerede bytte til et fly til Kiev.