- mai. Av denne heten hopper tankene som lopper. Man vet ikke hvor man skal begynne. Her kan man fortelle om den ikke særlig hjemmekjære katten min. Hvis noen kommer til oss på besøk, prøver katten å gå ut av huset. Hun følger meg også når jeg går ut på tur til sjøen. Men når jeg går langs båtbrygga, blir hun sittende på stranden (jeg tror hun er urolig). Så snart jeg trår på stranden, «sier» hun et par ganger mjau, og vi går sammen tilbake til huset.
Det er svært hyggelig å se hvordan nordmenn behandler katten min varsomt og oppmerksomt hvis hun havner på veien. Selvfølgelig er hun klar til å følge meg videre, men jeg bestemmer meg for å «jage» henne hjem. Og så går jeg allerede selv på tur med staver. Selv om skandinavene oppfant dem, møter jeg ikke slike «turgåere» i strøket mitt. Å, og i det hele tatt med disse stavene er det en «hel» morsom historie, som henger sammen med mamma mi. Jeg lover å skrive i kveld.