Min norske mann Ivan ble født i Sverige i bygda Onn (Ånn). En grenseløs bygd med et slikt kort navn. Og så i 2016 fikk vi en slik mulighet til å reise på møte med slektinger i denne bygda. Ivan forberedte seg grundig til dette møtet. I løpet av et år satte han sammen et slektstre over alle slektingene, fra 1600! For en lykke! Alle opptegnelser om menneskers fødsel er bevart i kirkebøkene! Og alt dette er skannet på datamaskinen!
Ivans mor, hun het Daga, var den eldste av ti barn. Til i dag er det ennå sju «barn» i live. Vel, og de har allerede barn, barnebarn og oldebarn. I bygda bor bare de yngste barna — tvillinger, bror og søster. De er allerede 68. Og deres barn og barnebarn. Til møtet kom 100 mennesker: 85 voksne og 15 barn.
Vi kom oss fram med bil på to dager, siden vi stoppet i Lillehammer. Denne byen er berømt for vinter-OL, og vi stoppet også i Trondheim — en av de største byene i Norge (og i hele Norge er det 4 store byer, men ingen av dem «når» en million innbyggere). Vel, og så kjørte vi bare 4 timer og befant oss i den avsides bygda Onn.
I Trondheim fikk vi en SMS fra Ivans tante, om at vi ikke måtte glemme å kjøpe på IKEA sengetøy, siden vi skulle bo på internat, og et lager av mat fra supermarkedet, siden nærmeste supermarked fra bygda er 20 km. Vi krysset en svakt merket grense og befant oss i Sverige. Den første dagen samlet alle seg ved foreldrehuset. Der bor ingen nå, men inne er det beskjedne interiøret fra tidligere somre bevart.
Jeg prøvde lenge å få oversettelsen av mannen. Han sier at det er et spøkefullt uttrykk på rim. Jeg skjønte at i dette huset blir dere alltid mettet og fått drikke!
fortsettelse følger….