Norsk barneskole skiller seg svært fra den vi var vant til, da vi var i Sovjetunionen, og siden i SNG. Tradisjonene fra den sovjetiske skolen ble bevart lenge. Jeg skal ikke gå inn på detaljer nå, men jeg sier om meg selv at jeg ikke ville ha kunnet arbeide med norske barn. Forholdene på skolen er gode, ingen vold mot barnet — det er hovedregelen.

Barneskolen ligger i en enetasjes bygning, atskilt fra ungdomsskolen. Hver klasse har sin egen inngang-utgang. En korridor-garderobe. Men det mangler skap, bare lange benker og kroker til ting. Ved inngangen er det stativer til sykler (mange kommer til skolen på sykkel), og i en liten korridor ved inngangen er det også plass til ski. Klesdrakten er fri og behagelig. Svært populære er vanntette og vindtette kjeledresser, ofte «loddet» fast til støvlene, og for å ta på en slik kjeledress selv må et seksårig barn legge seg på gulvet. I klassen er det 15 stykker, og en assistent hjelper læreren.

Og her er mitt første arbeidsøyeblikk — hente barnet. Timene er slutt, barna kler på seg i korridoren, gjør seg klar til å gå ut og gå på ski på stadion i SFO. «Mitt» barn kler seg også sakte, og jeg kjenner at han vil være med alle i gruppen, og ikke med meg. Og så prøver han å «trekke ut» tiden, snakker med barna, kler seg uten hast; jeg prøver å «få fart på prosessen», hjelper å lukke glidelåsen, rette på lua, sjekke sekken (har han glemt noe). Endelig — ferdig! Han husket at han glemte å si «ha det» til lærerinne og få de pliktige klemmene fra henne. Vi går ut endelig.

Han sier til meg: «Jeg går på ski!» Jeg tilbyr hjelp til å bære sekken — han avslo. Ok. Alle veier krysser vi «på ski». Heldigvis forholder sjåførene seg med forståelse, de stopper. Vi klatrer sakte oppover, enda litt langs en god vei, og på 40 minutter kommer vi fram til huset hans. Nøklene, naturligvis, på bunnen av sekken; endelig åpnet vi ytterdøren.

Straks ringte det «kontroll»-anropet fra mamma. «Hvordan gikk det? Er alt i orden?» Og en anbefaling: «Mens dere varmer maten til ham, må han lese den russiske abc-boken, og når han har spist, begynn med matte (en russisk oppgavebok for 4. klasse) skriftlig i rutet hefte, deretter 15 minutters pause, gi ham frukt, etter det lesing av en norsk bok av ham selv, etter det lesing av et russisk eventyr av dere. Og… gå ut på tur. Barnet trenger frisk luft! Og også: sjekk sekken, hvis det ligger en uoppspist frokost der, la ham spise den opp!» — «Det skal bli gjort!» sa jeg, og i hodet blinket en tysk setning «Jawohl, mein Herr!»

…. fortsettelse følger