Så da om praksis i Norge. Mange, nylig ankomne, får den i barnehager. Hvis direktøren i barnehagen er enig i å ta deg på praksis, betaler NAV den. Du jobber full arbeidsdag 7,5 timer og får 300 kroner for disse 7,5 timene. (30 euro). Selvfølgelig gledelig! Ikke dårlig språkpraksis å snakke med ungene. Og det viktigste med utsikt til fast arbeid. Og det er svært viktig at barnehagen er kommunal, altså også sosial sikring i fremtiden og jeg kan til og med tjene norsk pensjon på 10 år! (slik tenkte jeg). Mye senere fikk jeg vite at for å få norsk pensjon må man ha arbeidet 40 år i Norge.

Sommeren gikk, og første august gikk jeg ut i praksis. Etter feriene åpnet barnehagen første august, og det var bare 13 barn. En ny bygning av original konstruksjon, lyse lokaler, mulighet for de ansatte å drikke kaffe ved et stort bord i et eget personalrom. Første dag en masse positive følelser. De tok imot, vi snakket, jeg ble kjent. De spurte hvilken aldersgruppe jeg foretrekker å arbeide med. Jeg valgte mellomgruppen. På det tidspunktet var barn på 3,5–5 år samlet i gruppen.

Siden jeg snakket svært dårlig norsk, tok jeg med glede på meg det arbeidet som ikke krever «mye» norsk. I barnehagen fantes det ingen stilling som kokk, og jeg gikk med på å dekke bordene til klokken 12, til den såkalte lunsjen. Offisiell frokost, som det er i våre barnehager, finnes ikke her. Foreldrene bringer barna ikke sultne, og hvis et barn ikke har spist frokost, gir de mat med, varsler pedagogen, og hun kan sette ham når som helst og mate ham eller se til at barnet har spist.

Og klokken 12 plasseres hele gruppen ved et stort bord på lange benker. Hvert barn fikk en plasttallerken og en plastkniv og gaffel. Og nå om den daglige menyen: på felles tallerkener skar jeg agurk, bananer, la ut knekkebrød, satte fram literpakker melk, fylte kanner med vann fra kranen, åpnet hermetikk makrell i tomat og la den i en felles bolle, skar fast ost, og det finnes i Norge et slikt spesifikt produkt som ligner doktorpølse, men hvit i fargen med fiskelukt (jeg har ikke smakt). Dette skar jeg også på felles tallerkener, og i mikrobølgeovnen varmet vi smøret litt, så det skulle være lettere for barna å smøre. Alle disse produktene ble satt midt på bordet, og barna valgte selv hva de ville spise eller drikke. pedagogene skjenket etter ønske enten melk eller vann, og av og til «både og». Og, jeg husket, jeg skrelte også gulrot og skar den i skiver.

Hvis et barn ikke rakk å spise sammen med alle, kunne han sitte ved bordet så lenge han ville. Ingen rørte ham. Og jeg samlet i den tiden oppvasken, skylte den raskt under kranen og satte den i en spesiell dampmaskin til desinfeksjon. Om dagen kom en vaskehjelp med mannen sin fra kommunen. De gjorde våtrengjøring av hele lokalet. Da gikk barna ute.

Klokken 15.30 ble barna satt ute ved et trebord, og jeg bar fra kjøleskapet den såkalte matpakken — esker med mat som foreldrene hadde laget til dem om morgenen hjemme — yoghurt, frukt, smørbrød. Og mot 16.30 kom allerede foreldrene i biler og på sykler og hentet avkommet sitt. Om dagen sov ikke barna — senger i barnehager er ikke forutsatt. Det finnes små sportsmatter man kan ligge på hvis noen er trett.

Fortsettelse av dette temaet lover jeg ikke…. hvis det blir humør… muligens…