I kraft av min «ubøyelige» alder kan jeg bare observere «arbeidssituasjonen» i Norge og trekke mine konklusjoner, etter å ha bodd her allerede 7 år. Det første året stormet jeg så mot arbeid at det er til og med «skummelt» å huske!

To høyere humanistiske diplomer: ett sovjetisk, det andre fra 2004, «ikke kjøpt i en undergang», men «ærlig gått og bestått» statlige eksamener. «Og jeg går sånn» klok, gjennom den provinsielle norske byen Grimstad, med CV-en min (tjenestelisten), rett inn på det mest kulturelle stedet — bybiblioteket. Og jeg begynner å fortelle «direktørinnen» på biblioteket om meg selv, om hvor god og belest jeg er og jeg lærer-jeg-er-ikke-lat og jeg kan så mye i dette livet… I det hele tatt «overveldet» jeg direktørinnen med mitt «intellekt». Jeg ser…. og direktørinnen «skrumper» liksom mistenkelig og uttaler stille: «Vi ringer Dem!»

Her skjønner jeg straks at dette er null resultat. I det øyeblikket ba jeg ikke om en stilling, men om praksis. Altså slik «fungerer» det. Jeg forklarer. I Norge finnes en slik interessant organisasjon, som heter NAV. De yter hjelp og støtte til hele befolkningen… Ja, til befolkningen, men ikke personlig til Dem.

Første gang jeg kom til NAV, tenkte jeg at her og nå ville de tilby meg arbeid. Ja. De lyttet oppmerksomt; av og til gjentok inspektøren den samme setningen på norsk, som jeg ikke kunne forstå. Jeg kom hjem og spør mannen: «De vil noe, men jeg kan ikke forstå hva nøyaktig? Jeg kom jo med CV og registrering….?» Det viser seg at alt må gjøres via datamaskin, fylle ut skjemaer på norsk, og først deretter gå til NAV. Vel, det gjorde vi.

Så innkalte de meg til NAV og forklarte at de ikke skaffer arbeid, og så pent spurte: «De, i hjemlandet Deres, er allerede pensjonist?» — «Jada,» sa jeg. (men hvis jeg forklarer at pensjonen min ikke strekker til en månedlig bussbillett, vil de knapt forstå meg) i beste fall kan de «late som» de forsto. Men jeg «skjønte hintet».

Jeg fortsatte å gå på språkkurs. Jeg skjønte at man må lære og ta eksamener. Men jeg «ga meg ikke», leste annonser, interesserte meg for arbeid. Og plutselig, for en lykke! Ved siden av huset trengs det fast arbeid i en barnehage i stillingen «Pedagog». Styreren i barnehagen inviterte til intervju. Etter intervjuet skjønte jeg at det er en sjanse til å få arbeid, men først, fra august, må jeg gjennomgå en tremåneders praksis, som NAV vil betale! «Det var som lykken falt ned!»

Fortsettelse følger….