Jeg svarer: «M-hm.» — «Og hva ligner det på?» — «På dansk. Bare at de ikke forstår hverandre.»
Jeg har blitt stilt et slikt spørsmål mer enn én gang, derfor besluttet jeg å skrive litt om språket jeg har studert allerede i 7 år, mens jeg bor i Norge. Jeg angrer ikke på at jeg gikk på språkkurs. For meg var det en «utgang i Verden», nye bekjentskaper, venner, arrangementer.
Noen utlendinger sa til meg: «Selvfølgelig er det lettere for deg å lære norsk, du har en norsk mann!» Liksom ja…. Men hvis mannen ikke har «særlig snakkesalighet», må man vise «initiativ», stille spørsmål («og hvilken mann vil like det?»)
Nylig ble det brakt en reklamebrosjyre fra Optikk i postkassen. Glanset. Jeg åpner, begynner å se på innfatninger og prisene til dem. Selve ordet «innfatning» ser jeg ikke på norsk i bladet. Men på russisk bruker vi det ofte: «Å, for en vakker innfatning! Å, for en dyr innfatning! På tide å bestille nye briller! Kjøpe innfatning.» Jeg har gitt eksempler på hvor ofte vi av og til bruker et ord på morsmålet.
Her stilte jeg det norske mannen mitt et spørsmål, mens jeg viste ham en reklameside med dyre merkeinnfatninger: «Hva heter dette på norsk?» Jeg fikk svaret: «Briller.» Så stiller jeg neste spørsmål: «Hva heter briller uten glass?» Svar: «Briller.» Her legger jeg allerede ut på kjedsomhetens vei og sier: «Vi bærer jo ikke briller uten glass! Før vi bestiller briller, velger vi INNFATNING,» og stikker reklamebildet til ham og tenker allerede for meg selv: «kan det virkelig være at dette ordet ikke finnes på norsk?!»
Jeg måtte henvende meg til «bordordboken» — V. P. Berkovs tobindsverk. En sånn tung liten ordbok, i vekt og størrelse minner den om en murstein! Og jeg holder den alltid klar, på en hylle på sofabordet, derfor ga jeg den et slikt navn — Under-bordet. Jeg fant det og husket det! INNFATNING!