Jeg tenkte allerede at jeg hadde avsluttet minnene mine fra Kina med de ulykksalige kinesiske tennisskoene, som jeg fikk over fingrene med. Det viste seg at hendelser for en uke siden vekket i meg minner fra nesten 50 år tilbake, den såkalte sovjetisk-kinesiske væpnede konflikten om en piiiten fjernøstlig øy, Damanskij, som tilhørte Sovjetunionen.
Jeg var 15 år i 1969, da konflikten skjedde. Jeg husker bare at vi på 90. skole i byen Kyiv høytidelig tok imot en helt fra Damanskij-øya og lyttet til fortellingen hans, som jeg ikke husket noe av. Jeg husker bare at de diplomatiske forbindelsene var «nesten» brutt, og vi sto på randen av krig. Og selve øya finnes visstnok ikke lenger — den er «stryket av jordens overflate», som de sa da, men «til hvilken pris?!»
Jeg leste om igjen noen artikler om de hendelsene og fikk vite at størrelsen på selve Damanskij-øya ikke er piiiten, men bare, og dessuten omtrentlig, ikke mer enn 1 km! Og den ligger i elven Ussuri, nå tilhører den Kina.