Da vi bodde i hus, kjøpte mannen min hvert år før jul et ekte juletre, en skjønnhet. Vi kjørte til byen med hele familien, valgte «det vakreste» treet, og… festen begynte.
De siste to årene, etter at vi flyttet inn i en ny liten leilighet, bestemte vi oss for å kjøpe et kunstig tre på IKEA og dermed forenkle strevet. Jeg hadde kanskje ikke tatt opp dette temaet nå, men jeg ble slått av et reportasje, igjen i de norske nyhetene. Og jeg synes det skjedde i vår region. Noe ved stedet virket svært kjent.
Siste gang vi kjøpte et ekte tre, var det på et skogbruk. Valget var det ene vakrere enn det andre! Et enormt område plantet med gran, og en stor hangar med trær som allerede var klargjort for salg. Så i år ble ikke alle trærne solgt, og en kvinne — en bonde — brente dem nådeløst på samme område, uten å ta dem ut av nettingen.
Mye røyk, mye ild! Og hva med «omsorg for miljøet og brannsikkerheten»?