Jeg fant statistikken, hvor stor befolkningen var i 1850 i Norge — 2 millioner 200 tusen. Og jeg skrev allerede i første del at for denne befolkningen formet det seg allerede den gang to skriftspråk!!! Og ved begynnelsen av 1900-tallet trengte språkene modernisering, derfor ble det gjennomført fire språkreformer av «bygdespråket» — landsmål, som nærmet normen til særegenhetene ved dialektene i Øst-Norge, den mest folkerike delen av landet. Med riksmål ble det også gjennomført tre reformer. Dansk rettskrivning ble erstattet av norsk.

Og her vil jeg fortelle et praktisk øyeblikk som skjer med meg når jeg brevveksler med svigerdatteren min — en danske. Jeg skriver til henne på norsk, hun skriver til meg på dansk, vi forstår hverandre! Og det er det viktigste i språket! Å FORSTÅ! Alle språkreformene forfulgte et godt mål: å nærme de to språkene, å føre dem til én språknorm. Men dessverre ignorerte flertallet av befolkningen dette, det vil si slik mammaene lærte dem å tale, slik talte de.

Vel, og i 1929 fikk riksmål og landsmål de offisielle navnene bokmål og nynorsk. Og allerede i 1981 «Endringer i rettskrivning og norm for skolebøker» gjenopprettet i rettighetene nesten alle tidligere mye brukte, men uoffisielle former.

Og nå må jeg skrive bare ett eksempel som vil vise dere hvor komplekst det norske språket er for «tilflyttede» utlendinger, deriblant meg. På kursene studerer alle tilreisende bokmål, det er også hovedundervisningsspråket for 83 % av norske skoleelever og på det kommer om lag 90 % av trykksaker ut.

Så det enkleste eksempelet med ordet HÅND. I bokmål har ordet ‘hånd’ med bestemt artikkel følgende former: hånden, hånda, handa, handen, og i nynorsk (det er den med en mengde dialekter) — handa, handi.

Og det er også vansker med tall. Én del av nordmennene, deriblant utlendinger, uttaler tallene i «riktig rekkefølge», 52 — det lyder som femtito, og eldre mennesker uttaler et slikt tall omvendt, som man sier i matematikken, først entallene, så tiere, det vil si toogfemti oversettes som «to og femti». Jeg håper jeg ikke har trettet leseren for mye med mitt korte sammendrag av det norske språkets historie. I neste del skal jeg skrive om det nordlige folket samene. Så fortsettelse følger …