Av og til undrer jeg meg. I går, for eksempel, ser jeg nyheter på NRK (den statlige norske TV-kanalen). Jeg ser oppmerksomt, for å forstå norsk (jeg har slikt aldersrelatert). De viser en tilsynelatende anstendig nordmann som på et vis har brutt loven. Kort sagt skal han etter rettsavgjørelse sitte i fengsel, sone straffen. Men det er ingen plasser. Han må vente …. tre år!
Jeg tenker: «noe skjønte jeg ikke.» Jeg spør mannen: «Hvor skal han vente? På fri fot? Det vil si fortsette å leve og arbeide, slik? Og vente til de ‘setter ham inn’ 🧐 Kort sagt, alle plassene er opptatt! Jeg husker at de tidligere leide plasser i Nederland. Tydeligvis er det blitt dyrt å sende lovbrytere utenlands.
Og her er ennå ett lite innslag. Tre afghanske barn sammen med mammaen besluttet myndighetene å sende tilbake til hjemlandet, til Afghanistan. De fløy til Tyrkia, fordi Afghanistan «begynte å tenke og forhandle med den norske ambassaden i Afghanistan». Disse barna sammen med mammaen hadde levd og vokst opp i Norge og gått på skole. Av hvilken grunn de plutselig besluttet å utvise dem, skjønte jeg, la oss si, ikke, den norske mannen min skjønte det heller ikke. Barna hadde norske klassekamerater venner igjen, som samlet seg til markering til støtte og for at de skulle vende tilbake til Norge.
De ble faktisk hentet tilbake! Men det ble svært «krøllete» for statskassen, hele 3 millioner norske kroner eller 300 tusen euro! De sendte et privatfly etter dem til Tyrkia, og i all denne returen var hele 18 ansatte involvert (politiet deriblant). Den afghanske mammaen kom riktignok til Norge «bevisstløs» (de viste henne ikke på TV, men sendte henne straks på sykehus). Slike Skjebnens Rådsmenn er det her.