Da jeg forberedte meg på å komme til Norge på gjesteturistvisum i 3 måneder, forestilte jeg meg hvordan jeg skulle leve i denne familien, skulle hjelpe Ivan «i husholdningen». Og det viste seg at han var vant til å gjøre alt selv, uten å trekke døtrene inn i husarbeidet. Han laget frokost selv, laget alltid smørbrød til døtrene til skolen. Dette heter på norsk «matpakke». De spiste ikke alltid disse matpakkene. Ganske ofte så jeg at uspiste smørbrød endte i søppelbøtta, og også frukt som ikke engang var bitt i. Vant til å forholde meg med respekt til mat, kjente jeg skyldfølelse overfor den kastede maten.

Naturligvis begynte jeg å si til Ivan at han ikke skulle pakke mat til dem til skolen hvis de ikke vil spise, men han fortsatte å gjøre det og sa at «slik må det være». Da begynte jeg selv å pakke brød i en papirpose, og når vi gikk ut på tur med hunden, tok jeg brødet med meg til kaien og kastet det til måkene. Hva hunden drev med da, kan ikke sies med ord, han hoppet også av glede, etter å ha fått en skorpe brød av meg!

Kort sagt, i begynnelsen klarte jeg ikke å vise de kulinariske evnene mine og måtte spise det Ivan var vant til å lage, og det var oppvarmede hermetikk: kjøttkaker av rein og svin kalt Joika (det regnes som en norsk delikatesse og prisen er også anstendig, men jeg husker ikke nå hvor mye det koster), og også hermetiske fiskekaker. De heter Fiskekaker. Det finnes også i Norge et godt frosset produkt i en liten form av folie, kalt Fiskegrateng — dette er torsk blandet med makaroni. Denne lille formen varmes i ovnen i 45 minutter.

Uvant var smaken av saltet norsk smør. Nå vet jeg at det også finnes usaltet smør i handelen, men jeg spiser det ikke lenger. Et slikt produkt som norsk brunost inntar en æresplass blant norske oster. I begynnelsen opplevde jeg ingenting godt, etter å ha smakt, men da jeg leste innholdet, skjønte jeg at det ikke ville være galt å venne seg til å spise denne osten til frokost. Et helt naturlig produkt, med en masse nyttige mikroelementer, svært næringsrikt! En svært populær dessert i Norge er vafler. De stekes i elektriske vaffeljern. Ivan rakk da også å forkjæle meg med egen tilberedning av vafler til kveldens teselskap. På smak minner de om våre oladushki. Fortsettelse følger…