Når du skriver eller sier «i morgen» — da kan du anse det som tapt! Et motbydelig ord. Lik uoppfylte løfter og knuste håp. I dag er det hele 13. desember, i Norge en religiøs høytid, Luciadagen. Jeg ser nå på norsk TV, et morgenprogram, likt russisk TV. Bare litt likt. Det felles i fjernsynet er bare skjermen!
På Luciadagen kles barna i barnehagene fra tidlig morgen i hvite kjortler, de bindes om livet, på hodet kranser med gullblader, i hendene lys, og de arrangerer et tog gjennom mørke gater med sangen Santa Lucia. Nå er det snø i Norge bare i den nordlige delen, og ellers regn, og de viste et reportasje «live», og på ukrainsk finnes det et fargerikt ord «NAZJIVO» 😂. Og så dette nazjivo, små barn i lange hvite klær med lys går i regnet, gjennom pytter og synger sanger. Et svært rørende syn.
Jeg tror at under kjortlene har barna vanntette heldresser på, men hodene i kransene er uten luer. Å! De viser allerede at de er tilbake i barnehagen og festen fortsetter innendørs. Dette toget i Norge kalles «tog», i oversettelse til russisk — tog. Barna er lykkelige over at de ble ført gjennom regnet i mørket! Det er det barndommen er.