Slik oversettes artikkelen fra den lokale avisen ordrett fra norsk. Karantenen har fått nordmenn til å rydde boligene sine og kaste søppel.
Siden det er svært mange eneboliger i Norge, sorterer vi det lille søppelet i tre spann i ulike farger, pluss en spesiell pose for plast. Plastflasker og drikkeemballasje leverer vi i en automat ved supermarkedet. Glassflasker og glasskrukker må vi også kjøre til supermarkedet og kaste i en egen container.
Stort søppel kjører nordmenn selv med egne biler. Vi kobler på henger, laster, og kjører til stasjonen. Der laster vi av selv, men ikke «i haug» — vi sorterer i containere. Arbeiderne på stasjonen hintet bare av og til om hvilken container som er riktig.
Kort sagt: karantenen begynte, og folk «lastet opp og kom». I artikkelen står det at på én uke ble det bare på vår lokale søppelplass kastet 134 000 kg søppel! Og i tillegg til søppelet tar de med barna. Og barna sitter ikke i bilen mens foreldrene kaster ødelagte sofaer og skap (jeg nevner det som eksempel) — de løper og leker mellom biler og vogner. Alt dette er utrygt.
Arbeiderne på stasjonen fant en utvei: de hengte opp et skilt med følgende innhold: «Forbudt å kaste søppel for dem som er i karantene.» 😆