Del 7 «…. OG FRA DETTE ØYEBLIKKET, VÆR SÅ SNILL, MER DETALJERT…». Tanker om dagen i dag. Søndag 11. april 2021. Den norske mannen min er klar til å kjøre meg hvor som helst. Det er bra at det i Norge er mye frisk luft og naturskjønnhet. Selvsagt har jeg vent meg. «Det bodde en gammel mann og en gammel kone ved det blå havet.» Nesten som oss, men vi føler ikke alderen og prøver å dra et sted, ikke særlig langt, ja… for å lufte oss.
Vi kjørte i dag, omtrent 50 minutter én vei. Bare sving litt av hovedveien, og det er det, du er i ville steder som Aljonusjka med lillebror Ivanusjka: smal, svingete vei, fjell henger over veien, og på den andre siden en kjempestor innsjø, og… ingen.
Vi gikk inn i skogen og langs innsjøen, støtte på et sommerhus, likt et skur, med en treplanke med det talende navnet «Hilton». Vi gikk rundt skuret og så et solcellepanel. Altså er det litt komfort i skuret. Mannen spurte om jeg ville ha en slik hytte? Selvfølgelig ikke. Hvis man ikke er fisker, hva skal man der?
Og likevel streber mange nordmenn etter slikt ensomt opphold. Og jeg trenger ingen hytter og har aldri drømt om det, men i dag husket jeg min tidligere mann og da vi hadde et lite barn, bodde vi på dachaen til foreldrene hans, og hvordan jeg bekymret meg når mannen gikk på fiske, og jeg måtte være alene med en 10 måneder gammel sønn. I en gummibåt padlet han ut på midten av Dnepr og kastet snøre der. Og jeg var helt i uro, som om noe skulle skje. Og nå «ser jeg tilbake» og tenker «og hva var det å bekymre seg for?»