Inspirert av antallet mennesker som leser meg i mange land, bestemte jeg meg for å fortsette reiseberetningen. Jeg håper mange skjønte den pinefulle tittelen på stilen som mange av oss måtte skrive på skolen. Med en gang husker jeg barndommen og ungdommen (tenåringstiden), som det kalles nå. Og så de første dagene i september på skolen… gid man husket hva som var om sommeren, om sommeren, hva som var den varme sommeren…. Og nå også husker jeg at jeg var varm. Jeg har vennet meg av med varme på 10 år i Norge.
Men før turen avtale jeg med den norske mannen en plan for hotell, at det måtte være basseng. For meg var det svært viktig å dukke ned i et basseng, svømme minst en halvtime, og ellers er jeg ikke særlig kresen. Jeg skjønte at jeg liker helt enkle hoteller, helst uten heis og mange etasjer og pomp, og så… en lang korridor i første etasje med rom og mange utganger i tilfelle brann 😻.
Om morgenen frokost. Her har jeg vansker — jeg spiser lite, og det er mye mat. Mannen har ingen problemer. Han har spist og kan gå en hel dag uten å minnes mat eller drikke. Jeg må ta med et stykke brød, smøre smør, legge på ost og skinke, og også be kelneren helle kokende vann i termos. Jeg har for vane selv i varmen å drikke varm te.
I Danmark var vi én natt på hotell; om morgenen dro vi til Legoland. Det er bra at vi kom om morgenen, men mange hadde allerede rukket å våkne og komme, rukket å parkere og stå i kø ved automatene for å betale parkering. Et par timer var nok for meg til å nyte Legobyggene. Da jeg fikk vite av mannen hvor langt det var til den tyske grensen, bestemte vi oss for å dra, planla omtrent 6 timer på veien og mot kvelden stoppe på et hotell som vi booker underveis, via internett.
