ELSKER DERE Å REISE? Del 2. Hver gang tenker jeg: «Ira, skriv litt hver dag….» Og det går ikke! Selvsagt finnes det informasjon og den må skrives ned og analyseres. Plutselig kan det skje at jeg begynner å glemme livet mitt, slik mamma gjør nå. Hun husker ikke lenger livet sitt… Men dagens del av skrivingen skal likevel handle om cruisen vår.
Dere vet, jeg anstrengte meg virkelig i det støyende Roma i de to dagene før ombordstigning på cruiseskipet. Jeg skjønte at å falle fra det kjølige Norge inn i en varm sommer er en ekte pine for meg. Sentrum, varme, turistmengder, mellom dem syklister og motorsyklister, brosteinsgater med en haug «småspisesteder» man ikke har lyst til å gå inn i. Men jeg er jo «turist», ikke «kontrollør», og målet mitt er å se så mange severdigheter som mulig, noe mannen og jeg prøvde å gjøre.
Om mannen. Han er utholdende, sterk, «nordisk karakter». Om meg. Jeg er en kvinne som ikke er lunefull og ikke krevende og til og med taus på lange turer. Men å gå med ham er tungt for meg — vi har ulike skritt, jeg blir fort andpusten, sliten, og jeg er allerede som i Vladimir Vysotskijs sang «verken venn, eller fiende, men sånn….»
To dager i Roma fløy, og morgenen kom for å pakke til en reise ikke særlig lang, men til sjøen for ombordstigning på cruiseskipet. Med taxisjåføren som møtte oss på flyplassen, hadde vi avtalt at han skulle kjøre oss til ombordstigningsstedet. Men omtrent halvannen time om morgenen skjedde noe uforutsett med meg — et «skudd» i korsryggen, etter dusjen.
Jeg skal nå beskrive «scenen med langsom utkrabling på alle fire fra dusj-toalettet». Allerede kledd–pakket, uten å ane noe ondt, ligger den norske mannen på sengen med hodetelefoner og iPad. Og her er jeg, halvkledd, krabbende ut, åpner febrilsk iPaden min og søker, taster inn i YouTube Førstehjelp ved skudd i korsryggen, og blir i posen som en «trist esel» og begynner å se filmer om det gitte temaet.
Som dere skjønner, begynner alle filmene med reklame, og det jeg trenger å finne raskt — hastevis, nemlig spesielle fysiske øvelser for problemet mitt, får jeg ikke funnet. Da jeg allerede hadde begynt å kaste sengeteppet og putene av sengen for å legge meg på gulvet, la mannen merke til meg. Til taxien kom det 1 time, og i den timen satte jeg meg selv oppgaven, som dere skjønner, å rette meg, reise meg, kle på, kjemme, smøre leppene (for å se helt frisk ut). Og jeg fant visstnok de øvelsene! Det er mange anbefalinger nå. Jeg stoler på YouTube på doktor Veremejenko. På 15 minutter med spesielle øvelser overvant jeg meg. Jeg setter inn et bilde og dere, når dere ser på bildet, vil sikkert ikke tro at jeg, «helt knust, ‘lam’,» står og smiler, venter på taxi….
