„Det var om kvelden ….” Vanlig familieidyll — hver ser i sin iPad — wow…. og plutselig talte mannen, naturligvis på norsk: «Skulle vi ikke dra, min sjel, til Las Vegas?» (dere skjønner selv, jeg gjør en fri oversettelse til mitt morsmål, og legger til ømme ord som den norske mannen ikke har begrep om, fordi slike ord ikke finnes i det norske språket).

«Litt langt unna,» sa jeg, og i hjernen «begynte det å banke Las Vegas = Casino». Mannen fortsatte å si tanken sin: «Her fant jeg rimelige billetter, og det er ikke lang flytur, skal jeg bestille?» Jeg sier ja. (jeg har allerede skrevet at i sjelen er jeg hjemmesitter.) Man må overtale seg selv omtrent slik: «Rødhette, si ja, hvor gammel er du? Og hva har du der, foran deg?» Og mannen min veeeit de hjemmesittende tankene mine og sier: «Vel, og når ellers, om ikke nå, mens det er krefter?»

Kort sagt, virkelig, nettopp det tilfellet når ønsker og muligheter sammenfaller! Mannen sa det — mannen gjorde det! 👍 Og for meg, nå innbygger i Skandinavia, åpnet det seg store muligheter, å fly til Amerika! (ikke som før …, vel det er JO DA, dere vet, når)

Jeg begynte å tenke hvor jeg skulle starte pakkingen til Amerika. Jeg åpnet Wikipedia, leste de viktigste kjennetegnene og historien om opprettelsen av Las Vegas, og også klimaet. Nå vel, det var en ørken uten vann, de skapte en by med skyskrapere og kasinoer. Antall lokale innbyggere er mer enn 600 tusen. Mannen spurte hvor man skulle bestille hotell, i sentrum eller 5 km fra byen. Selvsagt 5 km fra byen og nødvendigvis med basseng! Og for de resterende 3 dagene bestilte han i sentrum, på hotellet Venetia.

Flybillettene bestilte mannen om vinteren til 20. mai, bare tre fly å fly med! Og straks tilbake bestilte han — kjøpte ut til 29. mai. Visa ordnet vi via internett uten problemer — fylte ut skjema, betalte, fikk. Utlendinger planlegger alle saker og reiser i god tid, så lever de i forventning om at planene deres blir virkelighet. Vel og jeg er ikke utlending, jeg lever ikke etter plan, jeg lever ganske enkelt og bekymrer meg stille for fremtiden som ikke er planlagt av meg.

To uker før avreise lyste det opp avlysning av returflyet på telefonen. Så sendte de nye billetter til returflyet, men allerede å fly ikke med tre fly, men med fire. Jeg klaget til musikklæreren min at jeg måtte fly fra Amerika med fire fly, og hun sa til meg: Vel det er fra Amerika, og vi med datteren fløy med fire fly rundt i Norge!» Takk, de beroliget.