Etter den irske frokosten (jeg spiste bare eggerøren, et lite stykke brød og smør, og pølsene stekt til svart og et stykke blodpudding ga jeg til mannen). Vi kom tilbake til hotell-leiligheten vår og jeg bestemte meg for å gå i bassenget.

Hvis jeg kommer i et basseng, svømmer jeg og prøver å svømme i det minste en eller annen distanse mulig for kreftene mine, dvs. jeg sitter ikke i bassenget — jeg svømte — jeg gikk ut. Nå vel, jeg svømte og gikk ut, står over bassenget og tenker: «Nå du, Ira, er visstnok en skikkelig en»! En eventyrerske! Slike bassenger i Europa er som pytter etter skyllregn! Det skulle flys med 3 fly, og tilbake venter ennå 4, for å svømme i et basseng.

Jeg vet ikke engang hva jeg skal kalle dette utenfor-byen-tilholdsstedet. De har navnet «resort» — et inngjerdet område med stor parkeringsplass. Amerikanere kommer bare i sine egne biler på ferie. Vi leide i fire døgn et rom med egen inngang. Men det som strammet meg, var at det på området ikke var noe spisested; man måtte selv tenke på det daglige brød og på drikkevann også. Jeg kokte vann til meg selv, og den norske mannen drikker ikke kokt vann; han måtte gå etter vann til nærmeste butikk — en bensinstasjon.

Med transport var det ingen problemer. Vi brukte Uber-taxi. Vi hadde billetter til et David Copperfield-show, og også et besøk til den Grandiose moderne datamaskinbygningen kalt SFÆREN.

Nå har jeg lest om igjen det jeg skrev og tenker: «nå og primitivt skriver du! Ira! Du drømte jo en gang om å komme til Amerika! Du lærte engelsk. Hvorfor lærte du det? For å snakke. Med hvem? Med mennesker. Med hvilke mennesker? Mennesker, au!

Mennesker er ikke å se. Slike bygg, alt ser sivilisert ut — like 4-leiligheters hus, står i to rekker, ved siden av parkeringsplass for biler. Alt er praktisk, gjennomtenkt. Fra tidlig morgen brenner den stekende solen (dette er jo ørken! 🌵) I leiligheten er det alt (unntatt mat; mat må skaffes). På kjøleskapsdøren henger informasjon om at mat kan bestilles og de vil bringe ferdige retter, synes jeg noe østlig, og jeg er en primitiv kvinne, jeg anerkjenner bare min egen kokte mat. Så, kok vann til deg selv og drikk! Det er et par poser kaffe, te på kjøkkenet.

I et visst øyeblikk prøvde mannen å bruke denne reklamen fra kjøleskapet og bestille mat — det gikk ikke. De svarte ikke. Så gjettet jeg. Til dette «stedet» kommer amerikanere for å hvile i sine biler i helgedager, med sine egne varer og et lager av drikke for flere dager. Og her har dere systemet for amerikansk familieferie. De kom, parkerte, lastet ut med varer og ting, gikk inn i leiligheten med tildekte vinduer og klimaanlegg som går uten pause og … ferdig. Slik hviler de — puster ut. De «går ikke». Hvis man skal gå — gikk de ut, satt i bilen, kjørte. 🙄 Av og til sitter de i bassenget, de svømmer ikke. Barn plasker. Jeg svømte alene… (ingenting å gjøre, en vane.)

Første morgen i utkanten av Las Vegas