Jeg tenker, det er bra at vi leide de første tre døgnene en leilighet i utkanten av Las Vegas. Der var det rolig, folketomt, og det var mulighet til å venne seg litt, akklimatisere. Vi skulle om tre døgn flytte til sentrum av byen, til hotellet Venetia.
Jeg skriver ærlig, jeg kjenner ikke glede av å bo på hotell. Autonomt opphold i et leilighetsrom passer meg bedre. Men den norske mannen min holder sine regler når han reiser, og det er — bestilling av hotellrom, obligatorisk frokost bare på hotellet, middag på restaurant. Selvsagt «rådfører» han seg alltid med meg før han bestiller hotell eller noen billetter, men han legger ikke vekt på priser og snakker ikke om penger eller kommende utgifter. Han foreslår — jeg velger.
Det viktigste for meg på alle turer er bassenget. Og bare svømming og ikke mer. Jeg anerkjenner ingen andre dingser — tjenester. For meg er det viktigste min indre komfort, som jeg skaper selv. Men hvordan takle omstillingen til lokal tid?! Og med klimaanleggene, og med de tildekte vinduene i rommet?! Tidsforskjellen med Oslo er 9 timer, dvs. når det i Oslo er 9 om morgenen, er det midnatt i Las Vegas.
Jeg begynte å ville sove klokken 5 om kvelden og for ikke å pine meg selv la jeg meg klokken 6 om kvelden med klimaanlegget på (jeg selv «koblet ut» med en gang) og sov dypt til klokken 3 om natten. Klokken 3 om natten kokte jeg vann, drakk kaffe, slo av klimaanlegget, satte meg på sofaen og strikket en kofte og så på iPaden hva som skjer i verden. Slik satt jeg til klokken 8, så gikk jeg i bassenget.
Mannen hadde i den tiden speidet den nærmeste lille butikken på bensinstasjonen. Der kunne han kjøpe drikkevann, kaffe i pakke, malt (jeg liker å koke) og yoghurt, smør og brød. På Google fant han nærmeste supermarked 800 m fra boligen vår. Og om dagen gikk vi dit for å kjøpe varer til middag. Jeg bestemte meg for å lage mat selv.
Supermarkedet viste seg å være engros, enormt, hovedvarene fra Kina, og også ukrainske søtsaker, polske hermetiske agurker. Til meg selv fant jeg pakket stykket biff, løk, poteter, appelsiner, kjeks. Jeg laget til middag. Potetene viste seg svært usmakelige.
Vi bestemte oss for å dra til et supermarked i byen med UBER-taxi — den mest populære transporten i Las Vegas og rimelig. Det finnes i det engelske språket et slikt ord great, som betyr grandiost, stort, stort. I Amerika er alt great. Og Supermarkedet også. Vi planla å kjøpe et par flasker vin, ost og kjøtt, for å lage mat, og jeg tok også en pakke spaghetti (jeg bestemte meg for ikke å teste poteter mer). I dette great-mangfoldet måtte jeg lete etter vanlig bordsalt og svart pepper. Det ble visstnok et great-quest enda! men én mørkhudet kunde anbefalte å ta ferdig krydder i stedet for salt. Jeg måtte tro ham — jeg tok (bare to dager gjensto å holde ut med egen mat).
Interessante øyeblikk opplevde jeg i kassen: kassereren — en ung gutt, begynte å snakke med Ivan (slik, hvor er dere fra, ah, fra Norge, og hvordan kom dere hit og så videre). Og jeg står på den tiden ved utgangen fra kassen og er klar til å ta imot i vesken min varene som han allerede har registrert. Jeg ser, og han legger hver vare i en tynn grå cellofanpose, og alle posene henger på en snurrende «karusell». Dvs. jeg var klar til å legge varene i tøyet mitt, og han legger hvert kjøp i en ugjennomsiktig pose og det ble en haug like poser på «karusellen». Det første jeg tenkte var hvorfor bruke så mye plast hvis varen allerede er pakket? Vi i Norge er vant til å «kjempe» mot plast og prøve å bruke den minimalt, for ikke å forurense miljøet. Nå vel, jeg la denne haugen i vesken min.
Jeg ville fortere ut av dette great-supermarkedet. Vi gikk ut IKKE til frisk luft — det er ikke noe å puste, med ett ord — ørkenklima. Mannen foreslår at jeg går inn igjen, der klimaanleggene er på, og venter 10 min på UBER-taxi. Aha. Og der er det kaldt. Og her er det varmt. (merk, dette skriver jeg bare, og der var jeg ikke lunefull, men bar standhaftig alle Las Vegas-livets strabaser. De har også sin c’est la vie der. 😀 (de går til fots, men sjelden) Auto er fremkomstmiddelet.
Jeg ventet på taxi
