English

Hovedtanken, synes jeg, har jeg allerede formidlet til det lesende folket. Lytting må settes på første, æresplass i studiet av et fremmedspråk. Nettopp nå er dette tilgjengelig for alle: filmer, tegnefilmer, sanger og tekster til sanger kan man finne på datamaskinen. For øvrig om sanger. Nå er det blitt upopulært å synge sanger, eller, hvis de synger, får man lyst til å gråte noen ganger. Jeg mener innlæring av sanger på fremmedspråk for seg selv. Vel, greit! Jeg skal ikke gi råd. ...

Siden jeg skriver alt etter hukommelsen, kan jeg tillate meg noen små unøyaktigheter. Den første læreboken som etterlot uutslettelige inntrykk i minnet og senere påvirket den sene pedagogiske virksomheten min (jeg har allerede skrevet at jeg ved skjebnens vilje ble «engelskdame» på skolen i en alder av 45). I 1967 kom en lærebok av en ekte engelskmann, Richard Richardovitsj Dixon. Nå vet vi alle at de i utlandet ikke bruker mellomnavn, så det høres morsomt ut. ...

På skolen hadde vi nesten ikke lytting. (lytting på engelsk). Og hvor skulle det komme fra? Noen ganger kunne Riola Mikhailovna ta med en beskjeden platespiller med en slitt plate. «How do you do? How are you? I get up at seven o’clock every morning. I wash and dress myself and do my morning exercise, then I have breakfast and go to school» — kom fra platen. Kanskje det var engelsk tale, og kanskje ikke. Bare god engelsk uttale hos et sovjetisk menneske. ...

Riola Mikhailovna viste seg å være det mennesket i hvis skikkelse jeg på en måte kunne forestille meg «utenlandsk liv». Jeg husker ennå klærne hennes….. ikke antrekk!, men nettopp elegant tøy. Hver time så hun «på ny» vidunderlig ut! Jeg husker nøyaktig, vi lærte ikke dialoger. Men vi lærte emner. Selvfølgelig het det første emnet «About myself». Emnene skulle læres utenat, noe jeg gjorde med hell. Ett emne festet seg i minnet for livet. Det begynte slik: «People of good will, all over the world, want peace. They say: ‘No war’» (Mennesker av god vilje, over hele verden, vil ha fred. De sier: «Nei til krig»). Det emnet lærte jeg for mer enn 50 år siden! Og emnet har ikke mistet aktualiteten til i dag.

Jeg bestemte meg for en stund å rive meg løs fra «mitt kjære Moskva-område» og «glatt» gå over til øyeblikket. Det synes som om det ikke er skrevet så mye tidligere stoff, men jeg opplevde enorm emosjonell spenning. Jeg skal prøve nå å lade opp, ved å fortelle et yndlingstema. Jeg begynte å studere engelsk på den vanlige Kiev-skolen nummer 90, som nå regnes som ikke så vanlig, med «kul slagside». Vår 5-B-klasse var delt i to grupper: engelsk og tysk. Jeg husker at jeg ble fornærmet, da jeg havnet i den engelske gruppen (jeg ville studere tysk). Tydeligvis var jeg sterkt preget av sovjetiske filmer om etterretningsfolk som behersket tysk flytende. ...