Grandpa

mai, klokken 9 om morgenen. Putin holder tale; jeg synes å lytte oppmerksomt… de kapitulerte ikke, de sto imot, de seiret… og i hodet mitt bare én tanke: de oversvømte landet med blod. Mamma husker: på Bolsjevo-skolen gikk guttene i tiende avgangsklasse 1941 til fronten… Alle omkom. Bestefar fortalte: det var svært viktig å være sterk, godt fysisk forberedt, kunne «beskytte seg under feltforhold, og det betydde — grave seg ned fort», altså skape rundt seg en «befestning» av små jordhauger med en liten sapperspade. Den som ikke klarte det, ble et direkte mål for fienden. ...

Ærlig talt, mens bestefar levde, spurte jeg aldri om utmerkelsene hans. Og ganske nylig, for noen år siden, lyktes det å få fra det militære arkivet en kopi av tildelingsarket: to medaljer For tapperhet og Fedrelandskrigens orden 2. klasse. Jeg siterer utdraget: «25. januar 1945, i kampen om byen Els/Tyskland/, under sterk fiendtlig gevær- og maskingeværild, førte han beregningen sin fram og ødela med treffsikker ild fra mortéren sin et fiendtlig maskingevær som sto i en skyttergrav foran et enkelt hus; idet han flyttet ilden over på skyttergravene, brakte han til taushet et annet fiendtlig maskingevær som hindret framrykningen av infanteriet vårt. ...

Nå er det ikke tid til å fortsette gårsdagens tema, men jeg kommer tilbake til det. Jeg vet ikke med dere, men hver gang kjenner jeg en ustoppelig bevegelse og tårer i øynene ved den nærmende høytiden 9. mai. I dag skal jeg minnes bestefaren min på mammas side. Bestefaren min Dorofejev Sergej Sergejevitsj ble født 31. mars 1901 i tettstedet Bolsjevo, 40 km fra Moskva. Han gikk ut av sogneskolen — det er bare 4 klasser. For den tiden, skjønner jeg, var det ikke dårlig utdanning. Han skrev svært korrekt, tegnet vakkert, dessverre bare på papirlapper, når jeg, ganske liten, ba ham. Jeg husker at han på noen minutter kunne tegne en skiløper som kom ned en bakke. Det syntes meg da at alle voksne tegnet godt bare fordi de var voksne. ...