To måneder med uro. Del 3. Vi møtte mamma, og foran oss sto oppgaven å komme så fort som mulig til København, til søsterens leilighet. Først prøvde vi å ta rom på et ordentlig hotell, men der var alt opptatt, og på herberget kunne vi være til kl. 10 om morgenen. Søsteren bestemte seg for å se på en rasjonell rute. Naturligvis var det fly, men fra Kraków, sent om kvelden. ...
To måneder med uro. Del 2. En natt med venting. Vi hadde planlagt og betalt på forhånd for et ungdomsherberge, rom for to. Da vi gikk av bussen på jernbanestasjonen, skjønte vi at vi på egen hånd til fots kl. 22 om kvelden ikke ville gå og ikke finne dette herberget. Vi gikk til politiet, vi spør, og politiet er «ikke lokale», de sender oss høflig til å spørre de lokale i reflekterende gule vester, frivillige. Vi går fram, de tar oss for ankomne flyktninger og vil sende oss til stasjonen for å overnatte i ventehallen. Vi prøver å forklare at vi møter mamma om morgenen og skal til Danmark. «Å! Til Danmark! Og her er en buss for flyktninger, i morgen skal den til Danmark, så dere kan overnatte her på stasjonen.» Følsomme, imøtekommende mennesker, de frivillige! Men vi skjønner at vi må finne taxi og komme til herberget. ...
To måneder med uro. Del 1 De første dagene av krigen i Ukraina. Forvirring og uforståelse i sjelen. Ingenting å berolige meg med. Jeg leter etter en utvei, tenker hvordan evakuere mamma. Urovekkende meldinger, hvem har rett — hvem har skylda — hva gjøre — ukjent. Og så viser de på Facebook en direktesending fra Moskva, et regjeringsmøte ledet av Valentina Matvijenko. De resonnerer og rapporterer om penger og ikke et ord om militære handlinger på Ukrainas territorium. Det var, synes jeg, 3. mars. Krigen i full gang, mennesker drepes, de bomber, og i Moskva resonnerer de hvordan budsjettet skal fordeles! Og de som hører på dette tøvet, kan skrive kommentarer underveis i møtet. ...